Genres
Description
Sirkus Mikkelikski har forestilling bare en gang i r̄et, og den dagen fr̄ alle barna p ̄dyreskolen fri. Mange av barna p ̄skolen er kjent for leserne fra fr̜, her er blant annet Nt̜teliten, Helene Harefrk̜en og Bolla Pinnsvin. Mikkel Rev er direktr̜ og frk̜en Krk̄e passer p ̄at alt gr̄ for seg som det skal, hun er formann i foreningen til menneskenes beskyttelse. For det er ikke pent ̄fange mennesker og sette dem i bur, og de skal i hvert fall ikke dresseres og opptre p ̄sirkus. Men en gang hendte det allikevel at to mennesker opptrd̄te p ̄sirkus Mikkelikski, men selv Mikkel Rev mt̄te innrm̜me at det er nesten umulig ̄dressere dem.
Language
Original language
Norwegian (Bokmål)
Publication
Oslo Tiden 1994
Pages
117
ISBN
8210037307 / 9788210037306
Local notes
Based on the author's children's play by the same name, in turn inspired by some of his children's songs: «Bolla Pinnsvin», «Helene Harefrøken» and «Nøtteliten».
Library's review
Historia i seg sjølv -- ein rev som vil lage sirkusførestilling med dei unge dyra i den lokale skogsskulen, og to slemme mennesker som vil bortføre dyr for å vise dei fram i sitt eige sirkus -- er heilt grei. Det er ein del lun humor, Mikkel er slu, skurkane er passe latterlege, dyrebarna er
Boka som heilskap gløymer eg nok fort, som vaksen lesar utan nostalgisk forhold til noko i den -- men akkurat det mentale biletet av Bolla som glad strevar seg av garde med skulekritet for at alle skal like ho att, medan kritet blir øydelagt på skogsbotnen og lagar spor slemmingane kan følgje, det kjem til å sitje med meg ei stund.
Show More
barn, lærarkråka er velmeinande. Det som gjer 'Sirkusb Mikkelikski' litt minneverdig er den sjenerte, inneslutta og håplaust forelska hovudpersonen, vesle Bolla Pinnsvin. Hjelpesløysa ein kjenner på hennar vegne, særleg når alt ho forsøker får utenkte, gale konsekvensar, er hjarteskjerande. Prøysen gjer ein fabelaktig jobb med å late lesaren sjå -- utan å aldri heilt sei -- kva som rører seg inni Bolla, og trossar barneboksjangeren ved å ikkje gi ho ein lettvint, urealistisk lukkeleg slutt (sjølv om hovudhistoria i boka så klart har ein slik). Boka som heilskap gløymer eg nok fort, som vaksen lesar utan nostalgisk forhold til noko i den -- men akkurat det mentale biletet av Bolla som glad strevar seg av garde med skulekritet for at alle skal like ho att, medan kritet blir øydelagt på skogsbotnen og lagar spor slemmingane kan følgje, det kjem til å sitje med meg ei stund.
Show Less